VELLYKKET  VINDUSKURS  PÅ  VÅLE  PRESTEGÅRD

Styret for stiftelsen har den siste tiden planlagt en høyst nødvendig utbedring av noen av de gamle vinduene på hovedbygningen. Tanken var at det skulle avholdes et kurs i restaurering av gamle vinduer på prestegården. Dermed kunne man slå to fluer i ett smekk: Øke kunnskapen om slik restaurering og få restaurert noen av vinduene på prestegården. Riksantikvaren har tidligere ledet flere slike kurs, bl.a. på Eidsfoss hovedgård. Disse kursene har vært åpne for alle, men denne gangen ble det planlagt at kurset skulle være for håndverkere i distriktet som ønsket å dyktiggjøre seg i dette. Styret for stiftelsen og Riksantikvaren var av den formening at de gamle håndverkstradisjoner er vanskelig å håndheve i dagens ”ferdigproduksjons-samfunn” slik at et slikt kurs, ledet av spesialister fra Riksantikvaren, ville være interessant for håndverkere.

 

Stiftelsen fikk tilsagn om støtte fra Norsk Kulturminnefond og Vestfold fylkeskommune og dermed var det økonomiske grunnlaget sikret. Kurset ble avholdt i ”fjøset” på prestegården i tiden 25 – 28. februar og ble ledet av arkitekt Haslestad og Knut Hamre fra Riksantikvaren.   8 håndverkere dukket opp og fikk noen interessante dager både med teoretisk og praktisk arbeid. Hovedtanken i et slikt restaureringsarbeide er at mest mulig av de gamle vinduene skal beholdes, bare det som er helt ødelagt av råte eller lignende, skal byttes ut. Også når det gjelder overflatebehandlingen gjelder det samme: Bare løs maling skal skrapes av, det er bare fint at den gamle malingen som ikke slipper, blir sittende.

 

Dette betyr at det tar lang tid å restaurere vinduer på denne måten og det kreves stor nøyaktighet og kunnskap hos de som utfører arbeidet. Her ble små deler av vindussprosser m.v. skjært vekk og nye deler, hovedsakelig håndlaget, ble felt inn og festet med treplugger. Nytt glass ble tilskjært på stedet og ekte linolje og kitt fra spesialprodusent ble også benyttet.

 

Flere av deltakerne ga uttrykk for at selv om de hadde en del/mye erfaring, var det allikevel mye å hente på et slikt kurs. En yngre snekker fortalte at han aldri hadde kittet et vindu før, så han var litt spent når representanten fra Riksantikvaren kom for å inspisere det ferdige produktet, men det ble godkjent!

 

Leder av stiftelsen, Ellen Gjerpe Hansen og mannen Kåre, sto for servering av mat alle dager og også andre representanter fra styret samt Vestfoldmuseene (Stig-Tore Lunde) fulgte kurset. Hvor mange vinduer som ble ferdige i løpet av kurset, har vi ikke oversikt over på nåværende tidspunkt, men en ting er sikkert: De vinduer som ble restaurert vil nå holde i mange, mange år.

DELTAKERNE PÅ KURSET SAMLET TIL LUNSJ. LEDER AV STYRET FOR STIFTELSEN, ELLEN GJERPE HANSEN, OG ARKITEKT HASLESTAD FRA RIKSANTIKVAREN, DISKUTERER VIDERE FRAMDRIFT.

ARKITEKT HASLESTAD OG MORTEN FLANNUM DISKUTERER LØSNINGER.

VINDUER PÅ REKKE OG RAD. HER SKAL GLASSET LEGGES I.

HJØRNEDETALJ (SE INNFELLINGEN)

Å STIFTE FAST GLASSET KREVER KONSENTRASJON.

I FULL JOBB!

SISTE FINISH: KITTING AV GLASSET.

I STEDET FOR SKRUER OG SPIKER, BRUKES TREPLUGG.

FERDIG SKJØTT HJØRNE FESTET MED TREPLUGGER.