Bakke mølle før oppføring av hele tilbygget. Vi ser de to åpningene som nå er gjenskapt i forbindelse med Øivinds restaurering av mølla.

Gammelt foto av vannspeilet ovenfor dammen

Gamle møllesteiner

BAKKE MØLLES KJENTE HISTORIE

 

Kvern og sag på Bakke nevnes første gang i 1617 og 21.

Man antar at fossefallet har vært utnyttet til drift av kvern og sag fra sein middelalder. Rundt 1500 tallet.

Møllene har demmingsrett i Korsjø og Sjuevannet og herfra kan vannet reguleres etter årstider og behov.

Fossefallet kalles i 1600 og 1700 tallet Bøssefoss, som kommer av en lokalitet på vestsiden av elva.

Om saga sies det i 1617 at den, i likhet med mange andre sager var «avdømt», fordi leilendingen ikke kunne skaffe seg tømmer. Saga kom straks etter i gang igjen. Sag og kvern med vannfall tilhørte for det meste eierne av gården vestre Bakke. Også kalt futebakke.

Dette var også skrivergård.

I 1661 ble det skåret 1650 bord på en flomsag under Bakke. Bordskatt ble 8 riksdaler og en ort. Det sies at fossen hadde meget slapt fall. Sagskatten utgjorde 4 ½ riksdaler i 1663.

I 1675 eide sogneprest Ambrosius Flor og Claus Røyem

hver sin halvpart av fossen. Ved denne tiden ble saga nedlagt mens kverna fortsatt var i bruk.

I 1721 sies det at Bøssefoss hadde damstokk på Bøsseland. Det betyr muligens at det vestre løpet hadde egen demning med egen demmingsrett.

På samme tid nevnes at bruket består av «2 par kverner»

I 1738 nevnes siktemølle.

Mølleboligen ble kalt Kvernstua og Bakkestua.

I 1765 ble mølleren og kone ilagt bot på 20 riksdaler for brennevinshandel.

I en gammel vise om mølla har et vers denne ordlyd:

                         Det er så lite fall

                         at mølla må gå med kall,

                         men dog kan der males

                         gryn i mange tønners tall.

I 1822 ble gården  Vestre Bakke delt mellom to brødre,

Hans og Lars Olsen Bakke. Den nordre delen også kalt Nordre Bakke ble så i 1843 solgt til Lorentz Erik Gjersøe. Han kom fra vestre Rustanden ved Revetal, men var født i Tbg.

1866: Ny sirkelsag oppføres.

1890: Hans Julius Gjersøe løste ut naboen Ole Hansen Bakke sin andel i mølla ved auksjon.

1894 november: Mølla brenner mens korntørka og omliggende bygninger ble reddet. Ny mølle ble bygget året etter.

1898: A/S Bakke Brug stiftes  med Hans Julius som styreformann, og med kirkesanger O. Skaaden som viseformann. I tillegg finner vi disse i aksjeselskapets styre og drift: Skipsreder Olaus Anton Gjertsen, Åsgårdstrand, kjøpmann P. Thoresen, Tønsberg, trelasthandler Lars M. Christensen, Tønsberg og skipsreder Preben Gjertsen, Kristiania. Bestyrer var ingeniør Theodor Beer og aksjekapitalen på 180.000,- kroner. Selskapet overtok mølle og sag og satte i gang bygging av et teglverk på jordet syd for mølla. Teglverket var nær fullført, men lavkonjunktur og overetablering i tillegg til store tekniske utfordringer gjorde at teglverket aldri kom i drift. Den største utfordringen var nok en kraftig overvurdering av hva vannfallet kunne gi av kraft. Det ble følgelig installert en dampmaskin som også skulle kunne drive mølla.

I tørre år kan en fortsatt se hvor fundamentene lå.

1900 november: Mølla og tørkehuset brenner.

A/S Bakke Brug oppløses.

1904: Hans Julius fortsetter som eneeier. Ny mølle og låve på gården oppføres med materialer fra teglverket som ble revet.

Valsestol og sentrifugalsikt ble installert og mølla kalles nå Bakke Valsemølle.

1923: Ny betongdemning bygges litt ovenfor den gamle dammen av tre.

Nytt vanninntak med luker, turbin og drivverk leveres av O. Jacobsen mek. verksted, som eides av Ludvig Albert Gjersøe, eldste sønn av Hans Julius Gjersøe.

1927: Saga legges ned.

1928: Han Julius Gjersøe dør av hjerneslag på Høitorvet i Tønsberg.

1929. Hans Olaf og Gunda ( f. Skipperud) Gjersøe overtar gård og mølle etter moren Olette Amalie , født Lærum.

1933: Ny rensemaskin for korn og frø.

1936: Pannetørkehuset brant. Gjenreises kort tid etter.

1939: Hans Lorentz påtar seg å grave ut større plass foran mølla. Redskapen var hakke, spade og hest med støytekjerre. Dermed ble også brua som gikk opp til annen etasje borte. Denne brua ser vi på Vålefilmen.

1940-45: Under krigen var det stor aktivitet med matmelproduksjon siden import ikke var særlig aktuelt. Streng rasjonering som ble overvåket av lensmann. Tyskerne skulle ha sitt. Dermed ble det mye

 «utenommaling». En møller som ble spurt om han kunne hjelpe en med utenommaling  svarte at nå hadde han bare utenommaling. Ikke lett å være møller da.

1952: Johannes Langerud fra Nannestad ble møller.

1953-54: Oljefyrt «Varjag» sats korntørke med B.M. Heede varmluftkjele, Linde 33 såkornrens, skallemaskin og filteranlegg.

1956: Ny Chevrolet lastebil med hele 5 tonns lasteevne.

1958: Hans Lorentz og Ella (f. Slettum fra Gjøvik) Gjersøe overtar mølla.

1959: Låven brenner.

1960: Nytt tilbygg mot øst. President hammermølle og Noregg blandemaskin. Kraftforproduksjon tar for alvor over for matmel og grøpprodusjon. Steinkvernene hives etter hvert ut. Turbinen er i dårlig forfatning og el.kraft overtar.

1963: Ny Petkus  varmluft kontinuerlig tørke 2,5 t/t

1965: Bulksiloer og leveranse av kraftfor med ny «blåsebil» Bedford J med hele 6 tonns lasteevne.

1969: Den første stål kornsiloen, Prive` på 800 tonn.

1974: Den gamle møllerboligen ble revet og ny satt opp.

1982: Bakke Bruk A/S dannes som driftsselskap.

1983: Selskapet kjøper Søndre Fossan Mølle og samler etterhvert driften der.

1985: Hans Erik, Harald Olav og Jørn Lorentz overtar eiendommen.

Fortsatt begrenset virksomhet med kornmottak og rensing av såkorn fram til 1995.

2008: Møllebygningen med maskiner og inventar overtas av Øivind Skjeggerød. Brødrene Gjersøe beholder grunnen, vann og demningsrettighetene samt mølleboligen. Skjeggerød får full adgang til å benytte demmingsrettighetene til sitt formål; driften av Bakke Mølle- et energihistorisk senter.
I 2015 overtar Øyvind Skjeggerød også møllerboligen. 

Mitt første minne fra mølla er i 1952 under militærøvelsen «øvelse høst». Soldatene vasket og barberte seg nede ved mølla.  Stor stas når vi ungene fikk Kvikk Lunsj sjokolade. Husker jeg tittet over kanten på en steinmur som avgrensa gårdsplassen mot elva og så turbinrøret som seinere ble fylt over og et dekke ble støpt for å få større gårdsplass.  Kan også så vidt huske den vedfyrte pannetørka i rommet som i 1954 ble tatt i bruk som kjelerom til den nye tørka. Opp gjennom guttedagene var vi stadig å fiska opp langsmed begge sider av elva. Spesielt når elva ble tappet ned om sommeren beit fisken godt.  Og så etter fotballkamper på Ivrigsletta, som lå 500 m lenger ned, var det bading i mølledammen.

 Hver sommer deltok vi guttane i vedlikehold på mølla. Sommeren 1961 malte jeg alle vinduene i mølla to ganger. Betalinga var kr. 50,-

Lukta av nymalt varmt mel fra steinkvernene vil jeg nok aldri glemme.

Bakke 2. februar 2014

HOG