Tur til Langøya, onsdag 10. mai 2017

Surt og kaldt oppe, men -----

-- lunt og godt nede i sallongen.

Våle historielag – tur til Langøya onsdag 10. mai 2017.

 25 spreke medlemmer av historielaget trosset vær og vind og ble med på turen. På grunn av været ble det ingen tur rundt på øya denne gangen. Det ble derfor holdt informasjon og foredrag inne om øyas historie og framtidsutsikter. Generalsekretær i NFFA (Norsk Forening for Farlig Avfall)  Roar Hansen, som også er kommunikasjonsansvarlig for NOAH, og Stig Tore Lunde fra Vestfoldmuseene, var kveldens to foredragsholdere.

Det var Roar Hansen som tok imot og ønsket velkommen. Han holdt deretter et interessant foredrag om det han kalte «paradoksenes øy». Stig Tore Lunde tok oss deretter med på en historisk reise helt fra 1600 tallet og fram til 1985 da selskapet NOAH overtar på Langøya. Som kjent er øya i dag eid av Gjelsten Holding , et selskap 100 % eid av Bjørn Rune Gjelsten.

Nedenfor følger et sammendrag av foredragene.

Paradoksenes øy.

Øya er et paradoks fordi den er rik på tradisjoner, har en unik flora og fauna og du skal ikke lete lenge før du finner flotte fossiler i fjellet langs sjøen. Her finnes bl.a.:

  • 300 ulike plantearter – syv er sårbare. Flueblomst og misteltein er fredet
  • Hundre edderkopparter – flere svært spesielle
  • 40 hekkende fuglearter
  • 20 parasittiske vepsearter som utelukkende finnes på Langøya
  • En sommerfuglfauna som er unik i nasjonal målestokk (600 ulike arter)

 

Samtidig er øya i dag et sted for behandling av farlig avfall! Hansen la spesiell vekt på ordet «behandling». Det er her ikke snakk om noe tilfeldig dumping av avfall, men en nøye planlagt behandlingsprosess av avfallet, ja NOAH AS (et selskap eid av Gjeldsten Holding) har i dag ett av Nord Europas største ekspertmiljø på behandling av farlig avfall.

 

En lydhør forsamling

Nedenfor følger et sammendrag av foredragene.

Paradoksenes øy.

Øya er et paradoks fordi den er rik på tradisjoner, har en unik flora og fauna og du skal ikke lete lenge før du finner flotte fossiler i fjellet langs sjøen. Her finnes bl.a.:

  • 300 ulike plantearter – syv er sårbare. Flueblomst og misteltein er fredet
  • Hundre edderkopparter – flere svært spesielle
  • 40 hekkende fuglearter
  • 20 parasittiske vepsearter som utelukkende finnes på Langøya
  • En sommerfuglfauna som er unik i nasjonal målestokk (600 ulike arter)

 

Samtidig er øya i dag et sted for behandling av farlig avfall! Hansen la spesiell vekt på ordet «behandling». Det er her ikke snakk om noe tilfeldig dumping av avfall, men en nøye planlagt behandlingsprosess av avfallet, ja NOAH AS (et selskap eid av Gjeldsten Holding) har i dag ett av Nord Europas største ekspertmiljø på behandling av farlig avfall.

Kalksteinproduksjonen.

Men før denne virksomheten startet opp var øya kjent for sin kalkstein. Helt fra 1700 tallet var det kalkverk på øya som leverte kalk hovedsakelig til bygging av festningsverk i Norge, feks Akershus og Fredriksten i Halden (for å nevne noen).  

Men mer kjent er nok leveransene av kalkstein til Slemmestad sementfabrikk. Fabrikken startet i 1888 og holdt det gående i over 100 år. Aktieselskapet Christiania Portland Cementfabrikk (CPC) var i flere år eneste sementfabrikk i Norge. I 1895 kjøpte de en parsell av Langøya for å få leveranser av kalkstein og i  1967, året før de norske sementprodusentene fusjonerte, hadde fabrikken en produksjon på 1,1 millioner tonn cement i året og sysselsatte 466 personer.   Dette krevde enorme mengder kalkstein som ble tatt ut fra Langøya og på en tid syntes det som om fabrikken ville sluke det som var av Langøya over vannflaten. Det ble tatt ut kalkstein fra store brudd der det bl.a. ble anlagt jernbane for å frakte ut kalksteinen. Skinnegang ble bl.a. tatt fra de lokale smalsporede jernbanene i Vestfold som var nedlagt, bl.a. fra Eidsfossbanen.

Også pukkstein ble levert fra Langøya. Dette var råstoff fra diabasganger (diabas= En mørk, hard og finkornet bergart som opptrer i steiltstående, gjennomskjærende ganger i en bergart) som ble frasortert. Et år var det nesten 120 000 tonn som gikk til veibygging og asfaltproduksjon. Mye ble fraktet med «jakter» til Tønsberg for videresalg.

I 1922 fikk Langøya strøm fra land via en sjøkabel og dette gjorde det mulig med en mer moderne drift i bruddene både med hensyn til lastemaskiner, luftbor, transportbånd, knuseri og andre tekniske installasjoner.

Virksomheten på Langøya førte også til at det bodde mange mennesker på øya. På det meste arbeidet det 120 mann på øya og det bodde opptil 24 familier med om lag 120 mennesker på Langøya på det meste. I en periode var det egen skole på øya. Denne ble nedlagt i 1956 så etter det måtte barna på skole i Holmestrand. I 1960 fraktet skolebåten 16 barn inn til skolen i Holmestrand. De siste to familier forlot for øvrig øya i 1967.

Norcem la ned sementproduksjonene på Slemmestad i 1985 og da ble også driften på Langøya stoppet. Til sammen var det da tatt ut 47 millioner tonn kalkstein fra Langøya og bunnen av bruddene var på 45 meter under havflaten.

Slagene om Langøya.

Etter at kalksteinuttaket ble avsluttet i 1985 var det flere forslag om bruken av Langøya. Tanken om at øya skulle ta imot uorganisk spesialavfall  ble fremmet. Det var tidligere flere lagre for slik avfall i Norge, men de var delvis dårlig sikret og lite populære i lokalmiljøene. Også utenlandske selskaper var interesserte i å kjøpe øya for deponering av spesialavfall, men miljøvernorganisasjonene, ikke minst Bellona, mente dette var totalt uakseptabelt. Bellonas motstand kulminerte med aksjoner. I november 1992 blokkerte Bellonaleder Fredric Hauge med sympatisører havna på Langøya og politiet måtte gripe inn. Urolighetene på Langøya medførte hissige spørsmål i Stortinget og bare noen dager etter aksjonene besluttet regjeringen at Langøya ikke skulle overlates utenlandske eiere.

Det endte med at Norsk Avfallshåndtering AS (NOAH) fikk kjøpe Langøya for 137 millioner kroner i 1993. Deler av denne summen var statlige midler idet Norsk Avfallshåndtering AS tidligere delvis var eiet av den norske stat. Daværende miljøvernminister, Thorbjørn Berntsen, var derfor uenig i slik bruk av penger idet han hadde tenkt midlene benyttet til et forbrenningsanlegg. I årene som fulgte sto allikevel Berntsen last og brast med Langøya. En park utenfor administrasjonsbygget på Langøya heter da også «Thorbjørn Berntsens park».

 

Fornøyde turdeltakere utenfor Thorbjørn Bertsens park

Kort om NOAH`s virksomhet.

Etter NOAH`s overtakelse i 1993 ble dagbruddene gjort enda dypere for å kunne ta imot de store avfalssmengder som var planlagt. På det dypeste var bruddene nesten 90 meter under havoverflaten og kunne romme ufattelige 10 millioner kubikkmeter masse.

Når det gjelder selve avfallet kan kort sies at deponeringen består av store mengder avfall som nøytraliseres gjennom en kjemisk prosess og dermed tas ut av kretsløpet. Dette fører til en «gipsblanding» som pumpes ned under havnivå og sikrer mot lekasje. Dette vil også være det nye «grunnfjellet» som Langøya rehabiliteres på. Eksempel på avfall som uskadeliggjøres:  Nær 3000 tonn sink, over 6 tonn kvikksølv, ca 27 tonn arsen og nesten 700 tonn bly årlig.

Gjelstens visjon:

Da Bjørn Rune Gjelsten besluttet å erverve NOAH og Langøya i 2003, hadde han en tydelig forståelse av øyas fortid, men han så også hvordan Langøyas stolte fortid skulle videreføres: Som en ressurs innenfor behandling av uorganisk farlig avfall, forurenset jord og sedimenter – og deretter bli en av Oslofjordens naturperler.

 

 

Langøya i fremtiden.

Det foreligger mange forslag og planer om bruken av Langøya i fremtiden. De store bruddene skal fylles igjen (mye er allerede gjort her) og beplantes. Målsettingen er å utvikle Langøya til en attraktiv destinasjon i Vestfoldregionen, utforme og vedlikeholde en god infrastruktur, gode servicetjenester og attraktive opplevelsestilbud. Samtidig er målet å gi rom for privat initiativ og engasjement. Tilgang for allmenheten er en selvsagt ting.

Det var tidligere et forslag om en lagune i bruddene, men dette er nå forlatt. Man tenker seg nå at øya skal romme både næringsareal og friluftsareal. Småbåthavn er planlagt og kanskje joggeløyper, turstier, golfbane og sandstrender.

Planen er å starte «tilbakelevering» i år og nye 70 mål skal frigis i nærmeste framtid. Tilbakeleveringen er planlagt fullført ca 2030.

Fremtiden vil vise om Gjelstens visjon blir til virkelighet.

 

Hans Kr. Haug (referent)